Det var en gang tre LotR-fans som skulle til byen for å se EE-maraton. Men for å komme til byen måtte de over en bru. Og under den brua bodde en stor, fæl Uruk av en LotR-hater.
Først gikk den minste LotR-fanen over brua.
“Hvem er det som tramper på min bru?” skrek LotR-hateren
“Åh, det er bare meg, den minste LotR-fanen som skal til byen og se EE-maraton,” svarte LotR-fanen.
“LotR SUGER!” skrek LotR-hateren. “Nå kommer jeg å tar deg!”
“Å nei, ikke ta meg, jeg er bare en liten LotR-fan, nesten bare en hobbit å regne,” ba den minste LotR-fanen. “Ta heller ham som kommer etter meg, han er mye større fan enn meg!”
“Ok, da,” sa LotR-hateren, “Du får vel få gå da.”
Og så fikk den minste LotR-fanen gå over brua og vente på den andre LotR-fansene.
Så kom den mellomste LotR-fanen over brua.
“Hvem er det som tramper på min bru?” skrek LotR-hateren.
“Åh, det er bare meg, den mellomste LotR-fanen som skal til byen og se EE-maraton,” svarte LotR-fanen.
“LotR SUGER!” skrek LotR-hateren. “Nå kommer jeg å tar deg!”
“Å nei, ikke ta meg, jeg er bare en passe stor LotR-fan, nesten bare en dverg å regne,” ba den mellomste LotR-fanen. “Ta heller ham som kommer etter meg, han er mye større fan enn meg!”
“Ok, da,” sa LotR-hateren, “Du får vel få gå da.”
Og så fikk den mellomste LotR-fanen gå over brua og vente på den siste av LotR-fansene.
Og så kom den store LotR-fanen over brua.
“Hvem er det som tramper på min bru?” skrek LotR-hateren
“Det er meg, den store LotR-fanen som skal til byen og se EE-maraton,” svarte LotR-fanen.
“LotR SUGER!” skrek LotR-hateren. “Nå kommer jeg å tar deg!”
“Å bare kom du!,” svarte den store LotR-fanen. “Run you fools, run!” skrek han til de andre LotR-fansene mens LotR-hateren kom opp på brua.
“Nå skal du dø!” sa LotR-hateren, og kastet seg mot den store LotR-fanen.
“You cannot pass! I am servant of the Secret Fire, wielder of the flame of Anor. You cannot pass. The dark fire will not avail you, flame of Udun. Go back to the shadow! You cannot pass!” sa den store LotR-fanen og slo vandrestaven sin i brua, så brua brakk og LotR-hateren datt ned i fossen under, og siden har ingen sett ham.
Og så kunne de tre LotR-fansene dra til byen og se på EE-maraton.
Og er de ikke blitt lei LotR, så sitter de der vel ennå.
Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.